Sertifiseringsstandarder som kinesiske ladepeler må overholde ved eksport til Europa

Sertifiseringsstandarder som kinesiske ladepeler må overholde ved eksport til Europa

Sammenlignet med Kina henger utviklingen av ladeinfrastruktur i Europa og USA etter. Verdipapirdata indikerer at Kinas forhold mellom offentlige ladepunkter og kjøretøy var 7,3 ved utgangen av 2022, mens de tilsvarende tallene for USA og Europa var henholdsvis 23,1 og 12,7. Dette representerer et betydelig avvik fra målforholdet på 1:1.

Prognoser basert på vekst i salget av nye energikjøretøyer, penetrasjonsrater og en årlig reduksjon i forholdet mellom kjøretøy og lader mot 1:1 indikerer at de sammensatte årlige vekstratene for salg av offentlige ladepunkter i Kina, Europa og USA vil nå henholdsvis 34,2 %, 13,0 % og 44,2 % fra 2023 til 2030. Etter hvert som etterspørselen etter ladepunkter i det europeiske markedet øker jevnt, finnes det betydelige eksportmuligheter for ladeinfrastruktur.

Som den globale lederen innen produksjon av ladeutstyr har kinesiske produsenter av ladestasjoner startet eksport til Europa. Data fra verdipapirfirmaer indikerer at over 30 000 ladestasjoner – som omfatter både AC- og DC-modeller – har blitt eksportert fra Kina til Europa. Dette viser at kinesiskproduserte ladeprodukter får anerkjennelse i det europeiske markedet og stadig utvider sin markedsandel.

Dersom du planlegger å gå inn i det europeiske markedet for ladeinfrastruktur, er det avgjørende å overholde europeiske sertifiseringsstandarder. Nedenfor finner du sertifiseringsstandardene du må forstå, sammen med deres spesifikke detaljer og tilhørende kostnader:

1. CE-sertifisering:Dette er en obligatorisk sikkerhetssertifisering som gjelder for alt elektrisk utstyr i EU. Standarden dekker elektrisk sikkerhet, elektromagnetisk kompatibilitet, lavspenningsdirektivet og andre aspekter. Sertifiseringskostnadene varierer avhengig av produkttype og kompleksitet. Vanligvis inkluderer CE-sertifiseringsavgifter testkostnader, dokumentgjennomgangsavgifter og sertifiseringsorganets serviceavgifter. Testavgifter bestemmes vanligvis basert på faktisk produkttesting, mens dokumentgjennomgangsavgifter vurderes i henhold til undersøkelse av produktdokumentasjon og tekniske filer. Sertifiseringsorganets serviceavgifter varierer mellom organisasjoner, vanligvis fra £30 000 til £50 000, med en behandlingstid på omtrent 2–3 måneder (eksklusive rettingsperioder).

2. RoHS-sertifisering:Dette er en obligatorisk miljøsertifisering i EU, som gjelder for alle elektriske og elektroniske produkter. Denne standarden begrenser innholdet av farlige stoffer i produkter, som bly, kvikksølv, kadmium og seksverdig krom. Sertifiseringskostnadene varierer også avhengig av produkttype og kompleksitet. RoHS-sertifiseringsavgifter inkluderer vanligvis materialanalyse, laboratorietesting og dokumentasjonsgjennomgangsavgifter. Materialanalyseavgifter bestemmer innholdet av materialer i produktet, mens laboratorietestavgifter vurderer nivåene av forbudte stoffer. Dokumentasjonsgjennomgangsavgifter bestemmes ved gjennomgang av produktdokumentasjon og tekniske filer, og varierer vanligvis fra ¥50 000 til ¥200 000, med en behandlingstid på omtrent 2–3 uker (eksklusive rettingsperioder).

3. TÜV-sertifisering:Den er utstedt av den tyske organisasjonen TÜV Rheinland og er bredt akseptert i europeiske markeder. Denne sertifiseringsstandarden dekker produktsikkerhet, pålitelighet, miljøytelse og andre aspekter. Sertifiseringskostnadene varierer avhengig av sertifiseringsorgan og standard, med årlige fornyelsesavgifter som vanligvis beløper seg til ¥20 000.

4. EN-sertifisering:Merk at EN ikke er en sertifisering, men en forskrift; EN representerer standarder. Først etter bestått EN-testing kan CE-merket påføres, noe som muliggjør eksport til EU. EN etablerer produktstandarder, der forskjellige produkter samsvarer med forskjellige EN-standarder. Bestått testing for en spesifikk EN-standard betyr også samsvar med CE-sertifiseringskrav, derfor blir det noen ganger referert til som EN-sertifisering. Gjelder for alt elektrisk utstyr, og utgjør den europeiske standarden for sertifisering av elektrisk sikkerhet. Denne sertifiseringsstandarden dekker elektrisk sikkerhet, elektromagnetisk kompatibilitet, lavspenningsdirektivet og andre aspekter. Sertifiseringskostnadene varierer avhengig av sertifiseringsorganet og det spesifikke prosjektet. Vanligvis omfatter EN-sertifiseringskostnader tilhørende opplæringsavgifter, testavgifter og sertifiseringsavgifter, vanligvis fra £2000 til £5000.

På grunn av ulike påvirkningsfaktorer anbefales det å kontakte det aktuelle sertifiseringsorganet eller konsultere et profesjonelt sertifiseringsbyrå for nøyaktig informasjon om CE-sertifisering, RoHS-sertifisering, TÜV og EN-sertifiseringskostnader.