Europas busser blir raskt helelektriske

Europas busser blir raskt helelektriske

Det europeiske markedet for elektriske busser forventes å være på 1,76 milliarder dollar i 2024 og forventes å nå 3,48 milliarder dollar innen 2029, med en sammensatt årlig vekstrate på 14,56 % i prognoseperioden (2024–2029).

Elbusser forvandler Europas offentlige transportsystemer raskere enn mange beslutningstakere forventet. Ifølge en ny rapport fra Transport & Environment (T&E) vil nesten halvparten av alle nye bybusser som selges i EU være helelektriske innen 2024. Dette skiftet markerer et avgjørende øyeblikk i dekarboniseringen av europeisk offentlig transport. Trenden mot elektriske busser har blitt tydelig. Byer over hele Europa går raskt over fra diesel- og hybridmodeller til elektriske busser for å oppnå kostnadsbesparelser, effektivitetsgevinster og miljøfordeler. Disse dataene viser Europas forpliktelse til elektrifisering av offentlig transport.

I. Markedsfordeler med elektriske busser:

Dobbeltdrev fra Policy and Technology

1. Doble fordeler med kostnad og miljøvern

Driftskostnadene for elbusser er betydelig lavere enn for tradisjonelle dieselkjøretøy. Hvis vi tar Frankrike som et eksempel, selv om andelen av nye energibusser bare er på 33 % (godt under EU-gjennomsnittet), kan driftskostnaden per kilometer for elbusser være så lav som € 0,15, mens hydrogenbrenselcellebusser har kostnader så høye som € 0,95. Internasjonale data: Montpellier i Frankrike planla opprinnelig å integrere hydrogenbusser i flåten sin, men forlot ordningen da de oppdaget at hydrogenkostnaden per kilometer var € 0,95, sammenlignet med bare € 0,15 for elbusser. En studie fra Bocconi University fant at Italias hydrogenbusser hadde en livssykluskostnad på € 1,986 per kilometer – nesten det dobbelte av € 1,028 per kilometer for batterielektriske modeller. I Bolzano i Italia registrerte bussoperatører driftskostnader for hydrogenbusser på € 1,27 per kilometer mot € 0,55 for elbusser. Disse økonomiske realitetene avskrekker transportmyndighetene fra hydrogen, ettersom vedvarende kostnader forblir uholdbare for hele bussflåter selv med subsidier. Videre akselererer EU utfasingen av dieselbusser i bytransport gjennom strenge CO₂-utslippsforskrifter og lavutslippssonepolitikk. Innen 2030 bør europeiske bybussflåter i stor grad gå over til elektrisk fremdrift, med et mål om 75 % elektriske busser i alt nytt europeisk busssalg innen det året. Dette initiativet har fått støtte fra kollektivtransportoperatører og kommunale myndigheter. Dessuten stammer den økende kundeetterspørselen etter elektriske busser i stor grad fra en konvergens av regulatoriske og miljømessige krav, noe som i betydelig grad driver utvidelsen av Europas marked for elektriske bybuss. Innenfor Europas stort sett stillestående bussmarked tar større byer og miljøbevisste nasjoner i bruk elektriske busser for å løse de presserende problemene med luft- og støyforurensning, og oppfyller dermed forpliktelser om å beskytte innbyggerne mot miljøfarer.

2. Teknologiske fremskritt akselererer markedsadopsjonen.

Fremskritt innen batteriteknologi og storskalaproduksjon har redusert kostnadene betydelig, noe som har økt utvalget av elektriske busser for å dekke driftskravene hele dagen. For eksempel har BYDs busser som er utplassert i London overgått forventningene, og fullstendig dempet operatørenes bekymringer om ladingens innvirkning på driften.